home Meny close
menu Meny

Knivstål

 

Hvilket stål skal jeg velge?

Når du skal kjøpe ny kniv bør du være oppmerksom på bladstålet. Stålet er tross alt knivens viktigste element for dens ytelse og bruksområde.

Stål er i all hovedsak en blanding av karbon og jern – ofte beriket med andre stoffer som gir stålet særegenheter som gjør at den passer til det ønskede formålet. Prosessen stålet fremstilles på – hvordan bladet er smidd og oppvarmet samt finishen på bladet er også avgjørende for stålets kvalitet.

De ulike ståltyper kan vurderes ut fra følgende egenskaper:

Hardhet
Stålets hardhetsgrad er avgjørende for hvorvidt det er resistent mot ytre krefter og behandling som det utsettes for under bruk. Hardheten er ofte omtalt som styrken på stålet og måles vanligvis i Rockwell skala (HRC).

Seighet
Med seighet menes stålets evne til å motstå skader som hakk og riper når det utsettes for tøff bruk.  Hvor seigt stålet er vil også avgjøre om stålet kan tøyes uten å knekke.  Jo sterkere og hardere stålet er dess mindre seigt kan du regne med at det er. Mål på seighet er ikke standardisert slik som mål på hardhet.

Slitasjemotstand
Med dette menes hvor motstandsdyktig (resistent) stålet er mot slitasje fra normal og tøffere bruk - gjerne over tid. Slitasjeresistens henger ofte sammen med hardheten, men stålets kjemiske oppbygning spiller også en rolle her.

Korrosjonsmotstand
Dette er stålets evne til å motstå korrosjon - bedre kjent som rust. Ytre elementer som fuktighet, fuktighet og salt er typiske faktorer som kan medføre rust. Legg merke til at en høy motstand mot korrosjon kan gå på bekostning av andre egenskaper som for eksempel seighet.

Skarphet og bevaring av egg
Her snakker vi ikke om hvor skarp eggen kan bli, men snarere bladeggens evne til å holde seg skarp over lang tids bruk. Kniver med hardt stål holder gjerne eggen lengre, men kan på den annen side være mer utfordrende å skjerpe når dette trengs. En kniv med mykere stål vil fortere miste skarpheten, men vil enkelt kunne skjerpes opp igjen.


Å finne det perfekte knivstål er oftest en byttehandel der du må tenke gjennom hva som er viktigst for deg og ditt bruk. Når du skal velge kniv så tenk derfor igjennom bruksområdet – hvor, hvordan og til hva tenker du bruke kniven til?


Rustfritt stål?

Å kalle stål rustfritt kan gi en oppfattelse av at stålet aldri vil ruste – dette er ikke riktig da alt stål vil misfarges til en viss grad dersom de utsettes for vær og fukt over lang tid. For å kvalifisere for helt rustfritt stål må stålet inneholde minst 14 % krom. Rustfritt er likevel en vanlig betegnelse å benytte på stål også med mindre enn 14 % krom, og gjenspeiler at stålet har god motstandsdyktighet mot rust. Du bør uansett ta godt vare på knivstålet; tørk av kniven etter bruk og sett den gjerne inn med olje eller fett innimellom. Om kniven brukes i eller i nærheten av saltvann, så bør den skylles grundig i ferskvann etter bruk. Oppstår det antydninger til rust så kan dette poleres vekk før det får utvikle seg videre.

 

Oversikt

Oversikten nedenfor er hentet fra Böker sine hjemmesider og viser de forskjellige ståltypene som benyttes i deres kniver, både opphav og sammensetning av stål. Kolonnen lengst til høyre viser HRC som er stålets hardhet - høyere verdi er hardere stål. Det er ikke nødvendigvis noe automatikk i at hardt stål er best stål, dette er litt avhengig av hva kniven skal benyttes til - og ikke minst hvordan. 

 

    
Beskrivelse

Opphav
%
Karbon
%
Krom
%
Molybden
%
Vanadium
%
Mangan
%
Nikkel
%
Silisium
%
Kobolt
%
Kobber
%
Fosfor
%
Nitrogen
%
Niob
%
Wolfram
Rockwell
(HRC)
1095 USA 0,9-1,03 - - - 0,3-0,5 - - - - - - - - 56-59
12C27 Sverige 0,58 14 - - 0,35 - 0,35 - - - - - - 57-59
14C28N Sverige 0,62 14 - - 0,6   0,2     0,025 0,11     55-62
154CM USA 1,05 14 4   0,4 - 0,35 - - - - - - 58-59
3CR13 Kina 0,26-0,4 12-14 - - 1 - - - - 0,04 - - - 52-55
4034 Tyskland 0,42-0,5 12,5-14,5 - - 1 - 1 - - - - - - 54-55
40X10C2M Russland 0,45 10 0,7-0,9 0,2 0,5-0,7 0,6 1,9-2,6 - 0,3 0,03 - - - 57-58
4116 Tyskland 0,45-0,55 14-15 0,5-0,8 0,1-0,2 0 - 0 - - - - - - 55-56
420 USA 0,4-0,5 12-14 - - - - - - - - - - - 54
440-A USA 0,6-0,75 16-18 0,75 - 1 - 1 - - - - - - 56
440-B USA 0,75-0,95 16-18 0,75 - 1 - 1 - - - - - - 56
440-C USA 0,95-1,2 16-18 0,75 - 1 - 1 - - - - - - 58
5160 USA 0,56-0,64 0,7-0,9 - - 0,75-1 - 0,15-0,3 - - 0,035 - - - 56-59
5CR15MoV Kina 0,45 15 0,5 - 1 - 1 - - - - - - 55-56
8Cr13MoV Kina 0,8 13 0,15 0,1 0,4 0,2 0,5 - - 0,02 - - - 58-60
95X18 Russland 0,9-1,1 17-19 - - 0,8 0,6 0,8 - 0,3 0,03 - - - 57-58
9Cr18 Kina 0,9-1,05 16-19 - - 0,8 - 0,8 - - 0,03 - - - 56-58
Acuto+   0,9-0,95 17-18 1,3-1,5 0,1-0,25 0,5 - 0,5 - - 0,04 - - - 59-60
ATS-34 Japan 1,05 14 4 - 0,4 - 0,35 - - - - - - 58-59
AUS-4 Japan 0,4-0,45 13-14,5 - - 1 0,4 1 - - 0,4 - - - 55-57
AUS-6 (= 6A) Japan 0,55-0,65 13-14,5 - 0,1-0,25 1 - 1 - - - - - - 56-57
AUS-8 (= 8A) Japan 0,7-0,75 13-14,5 0,1-0,3 0,1-0,25 1 - 1 - - - - - - 57-58
C75 Tyskland 0,7-0,8 - - - 0,6-0,8 - 0,15-0,35 - - 0,035 - - - 55-58
CPM-10V USA 2,45 5,25 1,3 9,75 0,5   0,9             60-64
CPM-3V USA 0,8 7,5 1,3 2,75                   62-63
CPM-D2 USA 1,55 11,5 0,9 0,8 - - - - - - - - - 59-61
CPM-M4 USA 1,4 4 5,25 - 0,3 - 0,55 - 0,06 - - - 5,5 60-62
CPM-S110V USA 2,9 15,25 2,25 9,1 0,4 - 0,6 2,5 - - - 3,0 0,2 58-61
CPM-S30V USA 1,45 14,5 2 4 - - - - - - - - - 58
CPM-S35VN USA 1,38 14 2 3 0,5 - 0,5 - - - 0,05 0,5 - 59-60
CPM-S60V USA 2,15 17,5 0,5 5,75 0,5 - 0,5 - - - - - - 57-58
CPM154 USA 1,05 14 4 - 0,5 - 0,3 - - - - - - 58-61
Cronidur-30 Tyskland 0,25-0,35 14-16 0,85-1,1 - 0-1 0-0,5 0-1 - - - 0,3-0,5 - - 58-60
CTS 204P USA 1,9 20 1 4 0,3 - 0,6 - - - - - -  
CTS 20CP USA 2,2 13 1,3 9,3 0,5 - 0,9 - - - - - -  
CTS 40CP USA 1,7 18 1 3 0,3 - 0,8 - - - - - -  
CTS B52 USA 0,98-1,1 1,3-1,6 - - 0,25-0,45 - 0,15-0,3 - - - - - -  
CTS B75P USA 1,1-1,2 14-15 3,8-4,2 1-1,5 0,5 - 0,3 - - - - - -  
CTS BD1 USA 0,9 15,5 0,3 0,1 0,6 - 0,37 - - - - - -  
CTS BD30P USA 1,5 14 2 4 0,5 - 0,3 - - - - - -  
CTS XHP USA 1,6 16 0,8 0,45 0,5 0,35 0,4 - - - - - -  
D2 USA 1,5 12 1 1 0,6 0,3 0,6 - - - - - - 57-61
ELMAX Sweden 1,7 18 1 3 0,3 - 0,8 - - - - - -  
GIN-1 Japan 0,9 15,5 0,3 - 0,6 - 0,37 - 0,03 0,02 - - - 56-58
H1 Japan 0,15 14-16 0,5-1,5 - 2 6-8 3-4,5 - - 0,04 0,1 - - 58-59
N690 (Co) Østerrike 1,07 17,3 1,1 0,1 0,4 - 0,4 1,5 - - - - - 58-60
N695 Østerrike 0,95-1,2 16-18 0,75 - 1 - 1 - - - - - - 57-58
Niolox (1.4153) Tyskland 0,8 12,7 1,1 0,9               0,7   58-62
S70 USA 0,45-0,55 3-3,5 1,3-1,8 0,2-0,3 0,2-0,8 - 0,2-1 - - - - - - 60-62
SGPS Japan 1,4 15 2,8 2 0,4 - 0,5 - - 0,03 - - - 62
SK5 Japan 0,9-1 - 0,3 - - - 0,3 - - - - - - 57-60
Sleipner Sverige 0,9 7,8 2,5 0,5 0,5   0,9             >60
T6MOV Frankrike 0,6 14,2 0,65 0,1 - 0,23 - - - - - - - 54-56
VG-10 Japan 0,95-1,05 14,5-15,5 0,9-1,2 0,1-0,3 0,5 - 0,6 1,3-1,5 - 0,3 - - - 58-60
VG-2 Japan 0,6-0,7 13-15 0,1-0,2 - 0,5 0,15 0,5 - - 0,03 - - - 57-58
X-15T.N. Frankrike 0,4 15,5 2 0,3 - - - - - - 0,2 - - 58
X50CrMoV15 Tyskland 0,45-0,55 14-15 0,5-0,8 0,1-0,2 0 - 0 - - - - - - 55-56
ZDP-189 Japan 3 20 - - - - - - - - - - - 65-67
    
Beskrivelse

Opphav
%
Karbon
%
Krom
%
Molybden
%
Vanadium
%
Mangan
%
Nikkel
%
Silisium
%
Kobolt
%
Kobber
%
Fosfor
%
Nitrogen
%
Niob
%
Wolfram
Rockwell
(HRC)

(Tabellen er hentet fra Boker.de)

 

Om du ønsker mer informasjon om knivstål, så kan vi anbefale siden List of blade materials på Wikipedia (engelsk). Denne listen tar for seg en rekke (om ikke alle) ståltyper som benyttes i kniver, med tilleggsinformasjon om de fleste ståltypene. 

 

  Laster...

Før du forlater oss....

Laster...